Google+ Followers

mandag 9. september 2013

Padling på Fjorda 07.09-08.09.2013

ENDELIG ble det en ny tur, det skulle vise seg og ta mange måneder fra vi gikk "en bit av flykningeruta" til vi igjen fryktløse skulle gå i ett med norsk villmark. Rett etter flyktningeruta fant vi nemlig ut at vi skal bli foreldre for første gang, så da blei alle "hårete" mål lagt til side. Det gjorde at det vi trodde skulle bli det store turåret 2013, blei alt annet enn vi hadde tenkt. Så istedenfor og bruke helgene på villmark og havregrøt, så reiste vi land og strand rundt i hele Norge for å fortelle familie den fantastiske nyheten :) Men så kom det en ledig helg og da blei jeg enig med meg selv at vi skulle ut og padle i kano på Fjorda i hadelands dype skoger. Monica var noe skeptisk siden verken jeg eller hu noen gang har satt våre ben i en kano. Jeg forsikret henne (etter et par timers intensivkurs på youtube) at det her var ikke noe problem. Så da gikk turen til sportsbutikk for å kjøpe vanntette pakksekker, for skulle vi gå rundt hadde det vært jævlig kjedelig om kamera og andre elektriske duppedingser hadde blitt ødelagt.

 Lørdagen kom og vi satte kursen mot villmark og ukjente eventyr i strålende fint høstvær, med temperaturer som om det var sommern. Når vi nærmet oss vestland-kanoutleie.no kjente jeg en kribling i magen, noe av det kan nok ha vært nervøsitet for det ukjente og kaldt vann(!!), men mest var nok spenningen til en ny tur. Åpenbaringen da vi kom frem var stor og det var helt fantastisk fin natur i helt råe rammer :)

Akkurat fått startet på det nye lille eventyret vårt :)

Etter å ha pakket kanoen etter alle kunstens regler (youtube sine regler) så var det klart for å ta våres første åretak i kanoen. Og jaggu så det ut som vi aldri hadde gjort anna, eller?? De som så oss får dømme, hehe. En ting var ihvertfall sikkert, det var ganske behagelig og gli rundt på vannet og bare se på naturen by på seg selv.

Monica kastet seg på padlinga med dødsforakt og padla for harde livet, så jeg trodde nesten et lite minutt at hun hadde stjålet både kano og ved, men det skulle vise seg ganske fort at jeg hyppigere og hyppige fikk beskjed om at vi måtte bytte side vi padla på, kanskje hu brant alt kruttet med en gang i iveren etter å padle, hvem vet :) Vi bestemte at vi skulle ta det fryktelig rolig og bare nyte stillheten (og alle andre som var i kano denne dagen) siden det ikke var noe vits og stresse frem til leir når det var så mye fint å se på fra vannet i vår lydløse kano. Kanskje var vi heldig og skulle få se noen dyr i vannkanten også...

Det var et lite slør på himmelen til å begynne med men med hyppige visitter av sola så føltes det som det var midt i juli. Med et lite kart og en lånt GPS så hadde jeg staka ut en ca kurs som vi skulle følge. Det gikk overraskende bra og vi rota oss ikke bort en eneste gang, og det er jo noe nytt for oss ;) Til tider var det nesten kø på vannet, vi fikk ikke kano før kl 14 på lørdag siden alle var utleid, og vestland har 40 stk for utleie. Fjorda er stort men på det meste var vi vel 10 kanoer på tur gjennom et trangt sund :)
Midt i bildet langt fremme skulle vi alle gjennom
Nå hadde Monica holdt seg overraskende lenge for at hu var på do mye før, er jo ikkeno i forhold til nå når hu er halveis i graviditeten, herregud så mange ganger hu er å tisser i løpet av et døgn, så jeg grua meg litt til natta. For hu går jo absolutt ikke aleine i mørket i skogen. Aner jeg et lite snev av mørkeredd? Men det til side for er lenge til mørkets frembrudd.




Siden vi absolutt ikke stressa så tok vi en liten pause mens de 100 andre kanoene passerte oss og hva er vel en tur i kano uten mobil og et aldri så lite bilde lagt rett ut på facebook :)





Etter hvilen så satte vi igjen kursen mot det ukjente land og vann :) Men vi skulle ikke padle lenge før det smalt fra Monica "nå må jeg tisse altså, så vi får padle til land" så med partyblæra hennes måtte jeg pent høre, da var litt tid for meg til å dobbeltsjekke ruta og sjekke at vi ikke hadde rota oss helt bort. Men igjen var vi på helt riktig kurs. 


Ganske fokusert der jeg sitter og venter på Monica.






















Etter litt bilder fra land kasta vi oss på det igjen, og med litt slitne armer (monica sine da vel og merke) begynte vi og se oss om etter en plass og slå leir. Sulten begynte også å melde seg.
Å rette på vesten, det var ikke verdt å gjøre på land, men hu venta jaggu til vi var midt utpå før a reiste seg opp og jeg satt med hjertet i halsen og venta på et plask. Og det skal jeg si dere at hvis Monica blir blaut da er a ikke god å ha med å gjøre ass... : P


Motet er på topp tross litt slitne armer, var nok inntrykkene som gjorde at Monica holdt seg så bra :)
Meeen nå nærmet vi oss leir med stormskritt så da i tradisjon tro, blir Monica helt tappa for krefter rett før målstreken, det var nesten så hu ikke orka og ta et padletak til. Mens jeg prøvde alt jeg kunne for å motivere så fikk jeg en finger og et aldri så lite "hvis blikk kunne drepe" Hu er nå jaggu gossin da ;)

Nå var vi kun ca 100 meter fra leiren som ble en del lenger unna enn planlagt (Monica er så kresen på teltplass....eller det er hva jeg liker å innbille meg ihvertfall) og det skulle bli deilig med litt mat og bare slappe av og nyte Norge :) Monica følte seg trygg tilogmed siden det var folk noen hundre meter fra oss. Men det var dagslys enda og når mørket kommer kan det jo være at det endrer seg, hehe.

Litt telefonering må også til
Da var vi på landjorda igjen og rigging av camp begynte, det gikk smertefritt (merkelig nok) og vi satt snart og skulle tenne bål. Sola satte i et skikkelig krampetak på slutten av dagen og jeg satt i et øyeblikk i bar overkropp og solte meg, HERLIG i september.



Bål måtte vi jo ha for ingenting er som å sitte rundt bålet mens mørket sniker seg innpå oss med alle lyder som natta fører med seg (til Monicas store bekymring) Hadde egentlig tenkt å dra en hvit en og skrive at jeg brukte kun en fyrstikk på mitt første bål, men må innrømme at det gikk med en tre-fire stk :)
Så når bålet hadde satt seg så var det tid for middag, Gilde grillpølser. Og da må man også spikke pinner til pølsene. Monica gjorde den oppgaven med bravur. Vi er rett og slett født til å være i skogen, synd det tok 30 år før vi innså det :P

 Bålgrilla pølser var utrolig godt etter en dag med padling og masse inntrykk, det som er fantastisk med kano er at du kan unne deg all mulig luksus for du slipper å bære alt i mange mil. så med i sekken av luksus var mye digg :)

 Etter forrige turers fadeser med fiskelykke friskt i minne lå det som en mørk sky når jeg kastet første kastet.....sveiver.....sveiver....ingenting.... jaja nytt kast.... sveiver....sveiver.....NAPP!!! Å fy faen tenkte jeg, Monica var jo på do (!!!!!) så hu fikk ikke med seg anna enn: JEG HAR NAPP...JEG FIKK FISK...hehe syns jeg hører meg selv, føltes ut som det var en fisk på flere kilo :P Vet ikke om dere kan se den på bildet jeg men den var ihvertfall 100 gram ;)




Så var det Monica`s tur og dere ser jo hvordan det gikk, hehe. Men en abbor på 100 gram er ikke verst det for 75 kroner som fiskekortet kosta, Jeg hadde fått blod på tann og skulle ta storørreten hadde jeg tenkt, men flaksen var nok slutt for min del også...


Så da var det bare en ting og gjøre, rote frem all den luksusen vi hadde tatt med oss og sette oss ved bålet, for meg var det øl og jaeger og for Monica var det brus og sjokolade (sneik selvfølgelig litt på den jeg også)



Nå hadde det blitt skikkelig svart inni skauen og alle lyder blei skumle, hørte et hagleskudd et stykke unna og jeg ser redselen bygge seg opp hos Monica, da begynner hu og fantasere og forteller meg med stor fortrolighet at "det er mennesker som er det verste rovdyret" før hu smiler litt lurt.


Så med P1 på radioen og en vedsekk senere var klokka bikka tolv, da var vi forsynt så vi krøyp ned i posen og skulle ta fatt på en god natts søvn...trodde vi ihvertfall. Ganske nøyaktig fem over tre (ifølge Monica) så vekker hu meg med desperasjon i stemma "det er noen som skraper på teltet" Det tok riktignok laaaang tid før hu fikk liv i meg og når jeg endelig våkna så var det jo forduftet det som hadde skrapa på teltet. Jeg prøvde og berolige hu med at det var sikkert en grein eller noe som gnissa mot teltet, men det godtok hu absolutt ikke for i den enden det skrapa var det ikke en busk i nærheten, så det hjalp lite. Rolig som jeg er sovna jeg igjen på et blunk, mens stakkars Monica lå våken i minst to timer og kjente på adrenalinet og den lille jenta i magen som sparka vilt :) All ære til hu som bare lå der og lytta uten og vekke meg noe mer. Den største bekymringen min var at mitt nyinnkjøpte liggeunderlag ikke var tett så fra jeg våkna fem over tre til dagen etter lå jeg rett på bakken.





Klokka 10 var det morran og herregud for en morgen å våkne ute i skogen ved vannkanten, herregud så fint det er. Fikk knekt oss ut av posen og ut på do, Monica hadde holdt seg siden fem over tre på natta siden jeg var for sløv til å bli med ut så hu kunne få tisse ( litt av en kar hu har finni seg....) Etter morrastellet var unnagjort så var det tid for frokost og mer luksus i skogen :)



Andreassen diska opp med egg og bacon. Baconet gikk greit og lage, men herregud så vanskelig det var å speile egg på den primuspanna vår....men utrolig nok blei det like godt som hjemme :) Så når vi var ferdige og spise var det tid for å mate hele fjorda`s bestand av ender med de resterende brødskivene vi hadde og restene fra egg i steikepanna.

Etter pakking og rydding av leir bar det hjemover igjen, og det var enda varmere med sikkert 25 grader i skyggen, så da kasta vi både vest og klær og padla hjemover i bar overkropp :)


Med disse herlige bildene var nå turen slutt og vi har enda en rasende fin tur bak oss, og en ting er helt sikkert, og det er at det blir flere kanoturer, gikk rett inn på finn for å se om det var noen bra kanoer til salgs etter at vi kom hjem. Så ikke umulig at det blir tur neste år i egen kano. Time will show :)
Neste tur er uklart når blir men ikke umulig at det blir en til før vinteren setter inn.

Ha en fantastisk fin høst og kom dere ut i skog, mark eller sjø :D