Google+ Followers

torsdag 20. februar 2014

Pulk, ski og plussgrader


Da var det jammen klart for min første tur med pulk, riktignok bare som trening og ikke overnatting. Jeg har jo en tendens til å gape over litt mye, så første turen gikk jo absolutt ikke så knirkefritt som jeg hadde trodd. Det lengste jeg har gått til nå uten pulk er jo 11,8 km, så da klinka jeg rett og slett til og pakka pulken med 25-30 kg og la ivei mot Gjøvik......fra Kapp en tur på 20,6 km!??!!! Jeg hadde jo tross alt studert høydeprofilen til denne turen og det så jo absolutt ikke avskrekkende ut, noe som viste seg og bli litt annerledes enn jeg hadde tenkt :P

Kart og høydeprofil finner du ved å klikke her :)

Vekkerklokka sto på kl 0830 siden jeg naturlig nok visste at jeg skulle bruke litt tid, spiste en god frokost og var rimelig spent på hva slags utfordringer dagen skulle bringe. Kl 10 så hadde jeg losset utstyret og var klar for å spenne på meg skia og pulken på Karidalen skisenter og starte min vandring mot Gjøvik. Føret var det så som så med, var rundt 0 grader og det hadde kommet snø i løpet av natten så den var kram, men foreløpig gikk det greit bortover flata på skistadion, hehe. Første 5 km har jeg jo etterhvert gått mange ganger, opp til sillongen, og det var også den strekningen jeg trodde skulle bli verst... men til å begynne med gikk det overraskende greit, tilogmed uten kortfeller.

Første tegnet på at det er laaaangt igjen til Gjøvik.....

Og fellene måtte på tilslutt, for uansett feste så blir det hardt med pulk i bratte oppoverbakker ;)
Så da var jeg endelig snart på Sillongen og det var bare en kneik igjen til det jeg trodde var "toppen" og det kun venta meg slake nedoverbakker hvor jeg bare kunne stå og stake litt og nyte naturen. Jeg kunne ikke tatt mer feil, for med 0 føre og våt kram snø var det nesten ikke gli. Spesielt ikke med feller på, så de gikk av rimelig fort etter de verste stigningene. Da kunne det bare bli kjempegli tenkte jeg... meeeen nei, det måtte fortsatt gås på ski nedover, snur meg og ser pulken fungerer som en plog og dytter masse snø foran seg i sporet...   Faen tenkte jeg, dette kunne bli tungt for her får jeg ikke noe gratis, og det var igjen 14-15 km.....
Men så kom jeg på bedre tanker og skjønte at jeg ikke kunne ta sorgene på forskudd for da blir det bare tyngre, så jeg begynte og se frem mot pause og litt bålkos og mat. Fordi om det var lenge til så blei ikke alt så tungt og det gikk lettere og gå på ski nedover :P




Som dere ser så har jeg laga pulkdrag selv og var utrolig spent og det fungerte kjempebra, men det var langt fra lydløst :P Så litt modifisering må nok til. Kjente nå at i oppoverbakker så brukte jeg litt vel mye krefter til at det var så langt igjen. Så derfor blei det en liten pause med sjokolade og vann. Mmm det gorde susen med litt sukker, så var det på`n igjen og nå kom den første bratte bakken...nedover......og tro det eller ei, det glei faktisk uten innsats fra meg, herregud så godt det var og kunne få noen 100 meter gratis :) Det og sjokoladen ga meg en kjempeinnsprøytning av energi. Og nedoverbakke i snøvær/sludd krever riktig antrekk, så jeg fant frem buffen min og slalombrillene :)


Her står jeg og tar bilder av meg selv og idet jeg tar bort kameraet ser jeg en dame med hunden sin som er ute og går motsatt vei av meg, uff flaut ;)




Nå var jeg altså halveis på treningsturen min med pulk, så da begynte letingen etter en fin plass og ta en lunsjpause og tenne bål, det var jo mange muligheter langs løypa men jeg ville gjemme meg litt bort slik at jeg ikke satt midt i løypa. Etter å ha gått litt lenger enn tenkt fant jeg en høyde ved siden av sporet og traska meg opp og startet og klargjøre campen ;) Det blei etter hvert riktig så koselig syns jeg. Dere kan jo dømme selv :)





Lapskaus sto på menyen og jammen fikk jeg ikke laget meg en kopp kakao også :) Det her gorde godt for kropp og sjel merket jeg, kanskje mest for sjel for jeg blei ganske stiv etter å ha vært rolig lenge, og det bålet var bare bra i begynnelsen, med litt hjelp fra bensin :) Men med et pinglete bål og et dagslys på hell så hadde jeg en snau mil til jeg var ved målet, så jeg måtte pakke sammen og komme meg videre mot Vind stadion. Det var faen ikke bare bare, for i oppoverbakkene hadde jeg bakglatte ski og i nedoverbakkene så hadde jeg ikke gli.....hmmm tro om det hadde hjulpet og snu skia.... :P Men vissheten om at jeg var over halveis og at jeg hadde tilbakebelagt den lengste skituren min hittil gjorde at muskler og kropp orket og yte det lille ekstra for å komme seg opp på Vind. Sliten og andpusten møtte jeg flere og flere spreke folk i løypa som forøvrig var preparert for første gang på denne turen, det gjorde siste kneika opp til stadion litt lettere. Jeg rundet svingen og der var det liv, det var nm i junior sprint eller noe tror jeg.



Jeg klarte selvfølgelig og rote meg inn i tunnelen og inn i treningsløypa til de som konkurrerte, men heldigvis var det få av de ekte atletene der så jeg fikk sniki meg over et gjerde med ski og pulk og dermed var jeg i mosjonistløypa igjen :P Og nå var det mye nedoverbakker til mål, og det gikk fort og jeg var herlig glad da jeg så Gjøvik :) 

Etter litt mer nedkjøring hvor jeg faktisk måtte ploge litt (!!!) så var jeg i bunn og min kjære kom og plukket opp en noe medtatt og sliten kar. Men en fin fin tur unnagjort på 7,5 timer inkludert pause på ca 3 timer er jeg ganske fornøyd med innsatsen. Været kunne vist seg fra en bedre side, men det får vi ikke gjort noe med. Det nærmer seg overnattingstur og en del flere mil, men jeg føler at det skal gå bra. 

Kroppen var sliten et par dager etter denne turen, men all trening er bra trening :) Så med alt jeg glemte igjen for å få et bra bål og andre ting som ikke gikk knirkefritt denne gangen gjør meg sterkere rustet til neste gang :)