søndag 4. september 2016

Høst-tur til Fjorda

Da blei det endelig en ny tur til Fjorda 😀 Denne gangen alene, bare meg og kajakken min, pluss alt dill dall man har med seg da 😀 Blei litt bråbestemt, siden vi snart tar over hus og der blir det litt jobb så det var siste helga det var mulighet for tur på denne siden av året.

Fjorda er fortsatt den perla det var i fjor, og året før det igjen, og helt sikkert flere tiår før det igjen. For meg må jeg til Fjorda minst en gang i året og det her var tredje året på rad. Men første gang med kajakk, og ikke minst en fullstappa kajakk. Kjøpte kajakken i begynnelsen av april i år og har fått noen turer uten oppakning på Mjøsa. Så jomfruturen med vekt skulle bli denne ;) Var noe skeptisk da jeg lasta på vedsekken på akterdekket ved utsettingsplassen på Vestland. Den blei utrolig vinglete, på land vel og merke. Det skulle vise seg at det ikke var grunn til bekymring for kajakken var stødig som en flytebrygge, til min store lettelse. Igjen er jeg sikker på at jeg har kjøpt riktig kajakk til tross for at det er den eneste jeg har prøvd :)

La utover med Vestland i ryggen uten noen plan for hvor jeg skulle slå leir, jeg bare padla og nøyt stillheten og vannet mot kajakken, og selvfølgelig sola fra den nesten skyfrie himmelen. Var masse folk rundt omkring på de forskjellige plassene i begynnelsen og jeg syns det er greit og ikke ligge tett som på en campingplass når jeg er ute i villmarka, så jeg padla videre. Men kom til Haukeræva ganske langt fra Vestland og der var det ikke en sjel, så da blei det camp der :) Kom meg i land uten dramatikk og fikk lossa og satt camp. Bålet ble tent og det var klart for å nyte stillheten med god mat og godt drikke. Jeg lar bildene tale for seg selv :)
























Og helt til slutt når jeg skulle gå i land på Vestland igjen så skjedde det, jeg skulle reise meg og drikkeslangen fra camelpack`en satt fast i meg så jeg måtte sette meg igjen og da, fikk jeg en mini velt og en kajakk full av vann, med mange skuelystne. Mista padleåra så måtte av med sokker og sko og vasse etter den.... mange fikk høre F... med store bokstaver. Men da har jeg prøvd det også :D La ikke en demper på den fantastiske turen jeg hadde hatt :)

torsdag 30. april 2015

Fra hav til topp. Godøya 2014

Da var det tid for et tilbakeblikk på alle turene jeg ikke har rukket og skrive om. Det er rett og slett ikke bare bare og jobbe fullt, være pappa, planlegge tur, dra på tur og i tillegg skrive om dem. Pluss alt det andre som en vanlig arbeider som ikke har vunnet i lotto (enda) skal gjøre :)

Det var våren 2014 og vi er i Ålesund på familiebesøk, kjempekoselig å besøke familie, MEN det gjør rett og slett litt vondt å være så nær storslått natur samtidig som jeg må prioritere og besøke familie som jeg ser så altfor sjeldent. Vestlandet generelt tiltrekker meg så sinnsykt mye pga naturen der. Du finner perler hele veien fra holmer og skjær til høye snødekte topper. Så håper at mange av mine/våre turer går nettopp i dette område. Etter noen dager med familie fikk vi min Mamma til å passe vesla så vi fikk en liten smak av fjell. Vi kjørte til Godøya, lokale kjentmenn og kvinner mente dette var en fin tur på noen timer. Var en kjapp tur inne på ut.no for å sjekke og det så bratt ut. Men i kjent stil så kaster vi oss i det. Tok også med sekken med noe vekt i så jeg skulle få litt trening med sekk i svært bratt terreng. (trening hadde jeg jaggu fått om jeg gikk uten også)

Når vi kom frem til utgangspunktet så vi opp på et altfor bratt fjell i forhold til formen, hehe. Jeg bryter ut i latter og sier "skal vi seriøst opp der? Det er bratt ass!!!"  Alle som har vært der kan nok si at bildet under juger, På bildet ser det ut som en middels topp på Toten (flatlandet) :)



Kunne egentlig bare slått opp teltet ved parkeringsplassen og kost oss med herlig sjøutsikt, men vi var ikke her for å slappe av :P Så vi ga oss ivei oppover, Denne dagen var det utrolig fint og varmt på Sunnmøre. Det er sånne dager man lengter etter.

 Sliten.....så jeg later som jeg forklarer noe så jeg får noen sekunder :)



Her er vi ikke halvveis engang og jeg trodde jeg skulle ryke med.... Godt det var noe å hvile rævva på :D Litt overmodig å ta med seg sekk for trening når jeg helt åpenbart hadde hatt mer en nok med bare meg selv, haha. .


Det var så sinnsyke med fluer, så vi gjorde som kua og brukte noen kvister til og slå rundt oss så blei det merkbart bedre. Jeg overdriver ikke litt engang når jeg sier at det til enhver tid var 50 fluer som surret rundt hver og en av oss......



HALVVEIS!!!!! Endelig var det bare like langt til toppen som vi hadde gått :) Det ser jo absolutt overkommelig ut og her juger ikke bildet noe særlig, men det er lenger og brattere enn det ser ut, både på bildet og i virkeligheten.



Godværskyene ruller innover vannet. Her også skulle vi hatt en natt i telt, men det får bli en annen gang, unge og familie venter hjemme :)



Nok en pause ;) Skikkelig koselig med pause syns jeg, hehe.


Enda et stykke igjen til toppen :)


Her måtte det en stor dose overtalelse til for å få Monica til å klatre opp. Hu var ikke særlig høy i hatten da det gikk nesten loddrett opp. En anelse konsentrert da hun klatret opp ;)



Nå var det ikke mange meterne til topps igjen. Nå begynte Monica til å grue seg til turen ned igjen. Den klatringen satt en liten støkk så noen fjellklatrer blir hun nok ikke :P


Toppen var nådd og det er jo selvfølgelig da et bildebonanza i forskjellige vinkler og positurer. Var rasende fornøyde med egen innsats og mestringsfølelsen var stor hos oss begge (selv om Monica gruet seg til turen ned igjen) ;)



 Ålesund og sukkertoppen(?) i bakgrunn

Turen ned igjen gikk i samme stil bare i en rasende fart, fluene hadde fulgt oss hele veien og ned var intet unntak. Tipper vi så ut som klin hakkende gale der vi slo rundt oss med kvister ned fjellsiden.
Fluer eller ei, turen var fin og det er garantert ikke siste gang vi er på tur på vestlandet :)

tirsdag 23. september 2014

Jotunheimstien. Brovoll-Lygna 20.09.14-21.09.14

Da var det endelig klart for andre etappe av Jotunheimstien. Monica kunne da fremdeles ikke bli med siden hun måtte være hjemme med vår datter, så jeg fikk med meg kameraten min Tommy :)

Denne etappen blei det litt forandring på siden vi bare hadde lørdag og søndag til rådighet. Turen skulle gått fra Hakadal, men vi begynte i stedet på Brovoll. Om jeg pleier å gape over aldri så mye så skjønte jeg nå at Hakadal-Lygna blei for tøft for to ferskinger på to dager. Det er da 5.5 mil i skogsterreng. Siden jeg syns Hakadal-Brovoll blei for kort på to dager så sløyfa vi den strekningen enn så lenge. Så får det bli en minietappe senere :)

Nok om det, etter å ha pakka fredags kveld så var det to forventningsfulle karer som var klar for snaue 4 mil i skogen. Monica skyssa oss til en rasteplass i nærheten av brovoll :)






Etter litt posering i morgentåka var vi i gang og vi var overlatt til det vi hadde i sekken, jeg kjente det både i rygg og knær etter de første 50 meterene, men med en reduksjon fra 27,5 forrige gang til 21,5 kg nå så måtte det jo bare gå bra :) Og det gikk over så fort vi hadde fått varma opp litt, så med selskap på tur så var motivasjonen på topp og humøret stort :) Første vi kom til etter å ha fulgt viltgjerde på E16 og litt nordover etter kryssing var Avalsjøen. Her var det fint. Skulle hatt campa der, men vi følte vel at vi måtte gå litt lenger enn 3 km før vi satt opp camp. Vi skulle jo tross alt gå nesten 40 km :P





På ut.no sto ruten om grusvei og ikke langs vannet. Ruta går langs vannet, men siden det til tider kan være høy vannstand velger vel ut.no og ha alternativet som standard. Da hadde vi gått glipp av denne perlen, så anbefaler alle som skal gå denne veien om å ta sjansen og heller snu hvis det ikke går :)
Sola begynte og bryte gjennom tåka og det så ut til at dagen kunne bli riktig så bra :) Vi tok oss tid til noen bilder igjen vi vett.



Posering er vel ingen av oss noe spesielt gode på, hehe. Så noen pris for beste bilde blir det vel heller ikke på denne turen ;)Nå begynte stigningen mot Lygna, etter å ha gått nedover fra brovoll var vi på det laveste punktet på turen 351 moh. Og denne gangen var ikke noe annerledes enn stigningene på de forrige turene mine, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut flere ganger. Godt at vi nå var to på tur til å motivere hverandre :)


Disse her stoppet jeg og tok bilde av kun for en grunn, og det var for å få en pust i bakken før vi skulle krabbe oss videre opp, hehe ;) Var forøvrig de to siste sauene på tur hjem fra beite for vi så ikke flere på denne turen. Etter å ha fått igjen pusten steg vi ytterligere og forbi en hytte som jeg ikke husker navnet på (sliten) og videre oppover pusta og peste vi så jævlig at vi skremte opp tre ryper. Vi egner oss ihvertfall ikke på jakt hvor man må være stille i oppoverbakker. Vi egner oss kun på post :D  Varmt begynte det å bli også så vi måtte dra opp buksa til shorts begge to :)


Vi fikk også føle vreden til flere minisatan`er (hjortelusflue) Fysj for noen stygge innsekter, beveger seg som en krabbe med vinger.... Men var ikke verre enn at vi klarte og kose oss, var bare en som angrep om gangen :) Tilsammen på hele turen var det vel rundt 30-40 stk og alle kom iløpet av første del av turen. Nå nærmet det seg mattid kjente vi, gått i mer eller mindre stigning i en mil så kroppen trengte noe næring. Vi var nå på 550 moh så vi hadde hatt en stigning på 200 høydemeter på de siste 4 km. Vi fant en grei plass i sola langs stien og slo oss ned :) 


Her blei det kokkelert havregrøt og polarbrød med syltetøy, og et par kopper kaffe :) Det gjorde susen for energien kom tilbake og vi var på ny klar for å ta fatt på resten av veien. Neste punkt var svartåsen som heldigvis ikke var så mange høydemeter høyere enn lunsjplassen vår, så da fikk vi tilogmed sett litt av stien og ikke bare skoa våres. (Vi hadde en tendens til å se rett ned i tunge partier, hehe)




Oppe på svartåsen lærte vi at her hadde Milorg soldater kampskole på slutten av 2. verdenskrig, så tur kan være lærerikt samtidig som det er sunt for kropp og sjel (kjentes absolutt ikke sunt ut i oppoverbakkene....men) Nå hadde også sola forlatt oss og det la seg et lite skylag, men det spilte ingen rolle for det var tilnærmet vindstille og perfekt temperatur og gå i. Terrenget var nå mer varierende og vi kom over et stort hogstfelt og her var det bløtt, skikkelig gjørmehøl hele veien....pent var det heller ikke...



Etter hogstfeltet bar det oppover igjen mot øvre høvra, en gammel seter oppi åssiden, her også gikk vi i kjent stil og studerte skoene våre og gispa etter luft. men oppe på sætra var det idyllisk. Slike plasser som bare står der må tas vare på for senere generasjoner.




Etter øvre høvra gikk det nedover igjen og nå nærmet vi oss dagsmålet som var vassbråa, og det gjorde ingenting, jeg hadde hatt varierende krampe i beina de siste timene, måtte stoppe et par ganger og tøye og bare få igang blodsirkulasjonen uten og belaste så mye. Når vi kom på grusvei var det ikke langt igjen til camp, men det var et par seige km. Gleden var stor når vi visste at den planlagte campen var 200m unna, skuffelsen blei desto større da  den var okkupert....av det som så ut som en enslig camper med campingvogn(!!!) Han satt der på en campingstol foran et stort bål. Så da måtte vi jaggu gå lenger. Heldigvis fant vi en grei plass ca en km lenger borte, så da var skuffelsen glemt på et blunk :)






Campen blei satt opp, bålet blei tent og vi koste oss med Real turmat, øl, sjokolade og tullprat. Og selvfølgelig en telefon hjem :) Vi kom oss i posene kl 22.00 og 22.30 kom regnet. Det skulle ikke gi seg med en gang, så det fortsatte hele natta igjennom. Kl 08.00 slo vi opp øya etter en god natts søvn. Ihvertfall for meg, Tommy skulle investere i nytt underlag og sovepose sa han, mistenker at det var litt hardt :P Bløtt var det utenfor og litt innenfor teltet også, men ikke så gæærnt :) Kroppen var mørbanket men bedre enn kvelden i forveien. Frokost sto på programmet og siden det sildret utenfor ble den laget inne i teltet.


Etter frokost var det bare å sette igang med å pakke sammen og komme seg avgårde, av med ullklær og på med vandrekledningen, noe kjøligere denne dagen, men med sekk på ryggen så fikk vi fort varmen. På med skoa og få ryddet teltplassen :)



Viking skoene mine fortjener en setning her for makan til gode sko har jeg aldri hatt på beina. De er helt suverene, kunne med fordel vært litt lettere men da hadde det sikkert gått utover noe annet, De er helt fantastiske å gå med, sitter bra på foten og gir bra støtte til å være så lave :) Når teltplassen var rydda var det bare å ta beina fatt og traske videre mot Lygna, ca 15 km unna. Vassbråa ligger på 546 moh. og vi skulle opp på 780 moh denne dagen før det skulle gå noe nedover igjen mot Lygna. Stien fortsatte noen km på grusvei før den gikk over til våt sti. Skikkelig våt sti....Tror det har med alle husdyra som beiter overalt her. Var rasende gjørmete og bløtt alle steder.

Rester fra middagen i går :)




Som dere ser så var det vått fra regnet som hadde kommet men ikke nok med det, det var mye vann i myrene som også var OVERALT!! Skikkelig myrterreng, men godt å få kjølt ned beina hver tredje meter ;) hehe. Oppover mot Lushaugen var det trått og tungt, men vi begynte for alvor og nærme oss målet. Tok meg selv i å tenke "hvorfor i all verden driver jeg med det her" flere ganger da jeg var som mest sliten. Men den storslåtte mestringsfølelsen da vi kommer opp på en topp eller når målet slår alle dårlige tanker rett ned i søla igjen. Så jeg veit helt klart hvorfor jeg driver med det og det er fordi jeg rett og slett elsker det :)


En stk sliten mann på Lushaugen hytta som for anledningen var stengt. Her måtte vi fylle på med litt energi så det blei en salig blanding av polarbrød, nøtter, spekepølse og syltetøy :) Filmen viser litt av gangen vår etter pausen, men jeg mistenker at Tommy tar seg sammen litt for kamera. For det var noen stive muskler som skulle i gang igjen i kulda og regnet :)






Men komme i gang det måtte vi, for det var kaldt og vått, også jaggu skulle det bli våtere, nå skulle vi gå rundt ei diger myr og gjennom myr flere steder. Vi var allerede så våte på beina at nå gjorde det ingenting at vi tråkka langt ned i myra, fikk i det minste vaska skoene litt da :) Omsider etter 37 km på to dager i varierende terreng så skimta vi Lygna rett der borte. Vemodig at turen var slutt men samtidig ganske så godt at nå skulle kroppen få hvile litt. Vi avslutta med medisterkaker på Lygnasæter. 





Takk til Tommy som blei med på en kjempebra tur, dessverre tror jeg ikke jeg rekker mer av Jotunheimstien i år men man vet aldri :)

For pakklistene våre på denne turen så gå inn på Pakklister :)