Google+ Followers

tirsdag 23. september 2014

Jotunheimstien. Brovoll-Lygna 20.09.14-21.09.14

Da var det endelig klart for andre etappe av Jotunheimstien. Monica kunne da fremdeles ikke bli med siden hun måtte være hjemme med vår datter, så jeg fikk med meg kameraten min Tommy :)

Denne etappen blei det litt forandring på siden vi bare hadde lørdag og søndag til rådighet. Turen skulle gått fra Hakadal, men vi begynte i stedet på Brovoll. Om jeg pleier å gape over aldri så mye så skjønte jeg nå at Hakadal-Lygna blei for tøft for to ferskinger på to dager. Det er da 5.5 mil i skogsterreng. Siden jeg syns Hakadal-Brovoll blei for kort på to dager så sløyfa vi den strekningen enn så lenge. Så får det bli en minietappe senere :)

Nok om det, etter å ha pakka fredags kveld så var det to forventningsfulle karer som var klar for snaue 4 mil i skogen. Monica skyssa oss til en rasteplass i nærheten av brovoll :)






Etter litt posering i morgentåka var vi i gang og vi var overlatt til det vi hadde i sekken, jeg kjente det både i rygg og knær etter de første 50 meterene, men med en reduksjon fra 27,5 forrige gang til 21,5 kg nå så måtte det jo bare gå bra :) Og det gikk over så fort vi hadde fått varma opp litt, så med selskap på tur så var motivasjonen på topp og humøret stort :) Første vi kom til etter å ha fulgt viltgjerde på E16 og litt nordover etter kryssing var Avalsjøen. Her var det fint. Skulle hatt campa der, men vi følte vel at vi måtte gå litt lenger enn 3 km før vi satt opp camp. Vi skulle jo tross alt gå nesten 40 km :P





På ut.no sto ruten om grusvei og ikke langs vannet. Ruta går langs vannet, men siden det til tider kan være høy vannstand velger vel ut.no og ha alternativet som standard. Da hadde vi gått glipp av denne perlen, så anbefaler alle som skal gå denne veien om å ta sjansen og heller snu hvis det ikke går :)
Sola begynte og bryte gjennom tåka og det så ut til at dagen kunne bli riktig så bra :) Vi tok oss tid til noen bilder igjen vi vett.



Posering er vel ingen av oss noe spesielt gode på, hehe. Så noen pris for beste bilde blir det vel heller ikke på denne turen ;)Nå begynte stigningen mot Lygna, etter å ha gått nedover fra brovoll var vi på det laveste punktet på turen 351 moh. Og denne gangen var ikke noe annerledes enn stigningene på de forrige turene mine, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut flere ganger. Godt at vi nå var to på tur til å motivere hverandre :)


Disse her stoppet jeg og tok bilde av kun for en grunn, og det var for å få en pust i bakken før vi skulle krabbe oss videre opp, hehe ;) Var forøvrig de to siste sauene på tur hjem fra beite for vi så ikke flere på denne turen. Etter å ha fått igjen pusten steg vi ytterligere og forbi en hytte som jeg ikke husker navnet på (sliten) og videre oppover pusta og peste vi så jævlig at vi skremte opp tre ryper. Vi egner oss ihvertfall ikke på jakt hvor man må være stille i oppoverbakker. Vi egner oss kun på post :D  Varmt begynte det å bli også så vi måtte dra opp buksa til shorts begge to :)


Vi fikk også føle vreden til flere minisatan`er (hjortelusflue) Fysj for noen stygge innsekter, beveger seg som en krabbe med vinger.... Men var ikke verre enn at vi klarte og kose oss, var bare en som angrep om gangen :) Tilsammen på hele turen var det vel rundt 30-40 stk og alle kom iløpet av første del av turen. Nå nærmet det seg mattid kjente vi, gått i mer eller mindre stigning i en mil så kroppen trengte noe næring. Vi var nå på 550 moh så vi hadde hatt en stigning på 200 høydemeter på de siste 4 km. Vi fant en grei plass i sola langs stien og slo oss ned :) 


Her blei det kokkelert havregrøt og polarbrød med syltetøy, og et par kopper kaffe :) Det gjorde susen for energien kom tilbake og vi var på ny klar for å ta fatt på resten av veien. Neste punkt var svartåsen som heldigvis ikke var så mange høydemeter høyere enn lunsjplassen vår, så da fikk vi tilogmed sett litt av stien og ikke bare skoa våres. (Vi hadde en tendens til å se rett ned i tunge partier, hehe)




Oppe på svartåsen lærte vi at her hadde Milorg soldater kampskole på slutten av 2. verdenskrig, så tur kan være lærerikt samtidig som det er sunt for kropp og sjel (kjentes absolutt ikke sunt ut i oppoverbakkene....men) Nå hadde også sola forlatt oss og det la seg et lite skylag, men det spilte ingen rolle for det var tilnærmet vindstille og perfekt temperatur og gå i. Terrenget var nå mer varierende og vi kom over et stort hogstfelt og her var det bløtt, skikkelig gjørmehøl hele veien....pent var det heller ikke...



Etter hogstfeltet bar det oppover igjen mot øvre høvra, en gammel seter oppi åssiden, her også gikk vi i kjent stil og studerte skoene våre og gispa etter luft. men oppe på sætra var det idyllisk. Slike plasser som bare står der må tas vare på for senere generasjoner.




Etter øvre høvra gikk det nedover igjen og nå nærmet vi oss dagsmålet som var vassbråa, og det gjorde ingenting, jeg hadde hatt varierende krampe i beina de siste timene, måtte stoppe et par ganger og tøye og bare få igang blodsirkulasjonen uten og belaste så mye. Når vi kom på grusvei var det ikke langt igjen til camp, men det var et par seige km. Gleden var stor når vi visste at den planlagte campen var 200m unna, skuffelsen blei desto større da  den var okkupert....av det som så ut som en enslig camper med campingvogn(!!!) Han satt der på en campingstol foran et stort bål. Så da måtte vi jaggu gå lenger. Heldigvis fant vi en grei plass ca en km lenger borte, så da var skuffelsen glemt på et blunk :)






Campen blei satt opp, bålet blei tent og vi koste oss med Real turmat, øl, sjokolade og tullprat. Og selvfølgelig en telefon hjem :) Vi kom oss i posene kl 22.00 og 22.30 kom regnet. Det skulle ikke gi seg med en gang, så det fortsatte hele natta igjennom. Kl 08.00 slo vi opp øya etter en god natts søvn. Ihvertfall for meg, Tommy skulle investere i nytt underlag og sovepose sa han, mistenker at det var litt hardt :P Bløtt var det utenfor og litt innenfor teltet også, men ikke så gæærnt :) Kroppen var mørbanket men bedre enn kvelden i forveien. Frokost sto på programmet og siden det sildret utenfor ble den laget inne i teltet.


Etter frokost var det bare å sette igang med å pakke sammen og komme seg avgårde, av med ullklær og på med vandrekledningen, noe kjøligere denne dagen, men med sekk på ryggen så fikk vi fort varmen. På med skoa og få ryddet teltplassen :)



Viking skoene mine fortjener en setning her for makan til gode sko har jeg aldri hatt på beina. De er helt suverene, kunne med fordel vært litt lettere men da hadde det sikkert gått utover noe annet, De er helt fantastiske å gå med, sitter bra på foten og gir bra støtte til å være så lave :) Når teltplassen var rydda var det bare å ta beina fatt og traske videre mot Lygna, ca 15 km unna. Vassbråa ligger på 546 moh. og vi skulle opp på 780 moh denne dagen før det skulle gå noe nedover igjen mot Lygna. Stien fortsatte noen km på grusvei før den gikk over til våt sti. Skikkelig våt sti....Tror det har med alle husdyra som beiter overalt her. Var rasende gjørmete og bløtt alle steder.

Rester fra middagen i går :)




Som dere ser så var det vått fra regnet som hadde kommet men ikke nok med det, det var mye vann i myrene som også var OVERALT!! Skikkelig myrterreng, men godt å få kjølt ned beina hver tredje meter ;) hehe. Oppover mot Lushaugen var det trått og tungt, men vi begynte for alvor og nærme oss målet. Tok meg selv i å tenke "hvorfor i all verden driver jeg med det her" flere ganger da jeg var som mest sliten. Men den storslåtte mestringsfølelsen da vi kommer opp på en topp eller når målet slår alle dårlige tanker rett ned i søla igjen. Så jeg veit helt klart hvorfor jeg driver med det og det er fordi jeg rett og slett elsker det :)


En stk sliten mann på Lushaugen hytta som for anledningen var stengt. Her måtte vi fylle på med litt energi så det blei en salig blanding av polarbrød, nøtter, spekepølse og syltetøy :) Filmen viser litt av gangen vår etter pausen, men jeg mistenker at Tommy tar seg sammen litt for kamera. For det var noen stive muskler som skulle i gang igjen i kulda og regnet :)






Men komme i gang det måtte vi, for det var kaldt og vått, også jaggu skulle det bli våtere, nå skulle vi gå rundt ei diger myr og gjennom myr flere steder. Vi var allerede så våte på beina at nå gjorde det ingenting at vi tråkka langt ned i myra, fikk i det minste vaska skoene litt da :) Omsider etter 37 km på to dager i varierende terreng så skimta vi Lygna rett der borte. Vemodig at turen var slutt men samtidig ganske så godt at nå skulle kroppen få hvile litt. Vi avslutta med medisterkaker på Lygnasæter. 





Takk til Tommy som blei med på en kjempebra tur, dessverre tror jeg ikke jeg rekker mer av Jotunheimstien i år men man vet aldri :)

For pakklistene våre på denne turen så gå inn på Pakklister :)

søndag 27. juli 2014

Jotunheimstien, første etappe :)

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge ;)

Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker :)

Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand :) Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle.

Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og :) Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert :)





En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen :P Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda :)


Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast :) Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere....
Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også ;) Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der  jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen :)



Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder :P Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak.


Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av.




 Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna :)

Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende :) Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng.


I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min :)


Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før.
Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde :)



Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr ;) Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også :)





Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil :) Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe ;) Så jeg ringte etter skyss.


Her kommer min lille familie og henter meg :)