Google+ Followers

mandag 20. mai 2013

En bit av Flyktningeruta

Da var en ny tur lagt bak oss, vi dro igjen til Østmarka, denne gangen "En bit av Flyktningeruta"
Innerst inne hadde vi et ørlite håp om å få se markaulvene Fenris og Frøya, kanskje også noen ulvevalper.


Utgangspunktet var Skullerudstua og en runde på en drøy mil, planen var mellom 4 og 6 km dag 1. Gradestokken viste 28 grader i skyggen når vi gikk ut, men med vann i sekken og friskt mot gikk vi på. For det her måtte jo bli bra. Etter første tur med minusgrader og andre med regn, så jo tur nr 3 helt sinnsykt bra ut. To kjempesoler både lørdag og søndag på yr.no.

Etter 200m skjønte vi ikke noe av merkinga og enda mindre av kartet, var en del veier ut ifra skullerudstua. Og uerfarne som vi fremdeles er måtte vi bare ta en råsjanse og valgte en vei. Den var bratt, og i den varmen blei det en tøff start (trodde jeg skulle dø.) Men Monica virket mye piggere enn meg denne dagen. Nå skal det sies at vi var og feira flere(!!) bursdager den 17 mai. Så mulig ølen og st. halvard likøren hadde satt sine spor alikevel.



Monica hadde ikke mistet motet opp bakken ihvertfall

På toppen var det ikke noe som stemte med verken merking eller kart så da begynte jeg og bli redd for at vi faktisk måtte gå ned igjen. Men alt for og ikke snu så prøvde vi litt til, og der nede skimta jeg jaggu litt blåmerking. Da skjønte jeg hvor på kartet vi var. Vi hadde altså gått en helt unødvendig bakke opp til Skullerud vannverk for så og gå ned igjen til stien. Til mitt forsvar var ikke den veien opp til vannverket på kartet (liker jeg å tro ihvertfall) Nå gikk vi fra grusvei til skogsti. Plutselig forstod jeg hvorfor flere sier at en østmark mil er lenger enn en vanlig mil. Går du på tvers av østmarka er det MYE(!!) opp og ned. 

 Som vanlig er Monica noen meter foran meg, hu tør nemlig ikke å gå bakerst :P
Å hoppe med sekk viste seg at ikke var så lett alikevel 

For hver meter vi gikk nærmet vi oss Østmarkkapellet som var ment som første rasteplass. Var mye folk ute i skogen denne lørdagen, og sinnsykt mye syklister som spant over myrer og så mer ut som troll enn mennesker der de sleit seg gjennom møkka. Men dem om det, vi valgte å prøve og forbli tørre på beina. Kom opp på nok en "topp" som er rundens høyeste punkt. Rundvannet het det her. Her var det utrolig fint og vi valgte å ta en lengre pause her, med litt kjeks og drikke :) Her kunne Monica tenkt seg og tilbringe natta "for det var såååå fint, også var det mennesker i telt på andre sida" 







Mørkeredd som Monica er så prøvde hu hardt å overtale meg til å slå leir her. For er det andre folk der så er det ikke så skummelt meiner hu ;) 





























Men sta som jeg er lot jeg meg ikke rikke, for planen var å campe rundt langvann, for på kartet så det ut som det kunne være den perfekte teltplass litt utenfor stiene. Så her var det bare å ta på seg sekkene igjen og traske videre i Norges fantastiske natur. Etter litt jevn stigning opp til Rundvannet så begynte Østmarka igjen med opp og ned i nærmest 90 graders helning (ihvertfall ifølge Monica)
På denne turen klaget hu ovveraskende lite men i stedet hadde jeg tatt over den rollen nå.... (skylder fremdeles på øl og st. halvard)

ojoj
Det ser sikkert kjempelett ut og gå nedover men det er ganske slitsomt for lårene med sekk på ryggen, så det vi har lært oss og verdsette mest er helt flatt tereng, spreke som vi er, haha. Møtte også en hel del som jogga(!!) i disse stiene rundt Skullerud. Jeg tok meg selv flere ganger i å tenke "herregud, hva er dem slags maskiner som jogger i det terrenget her"  Men hver sin smak for trening :)

Tissepauser hadde vi en hel del av siden Monica har like stor blære som en maur, men ikke f... om jeg skulle få ta bilde av hu da. Litt misfornøyd der ;)



Her er det rett ned, men igjen en bra jobb av turistforeninga som har lagt trapper i deler av stupet

Oj Oj Oj var den setningen Monica brukte mest i løpet av første dag :P Som da vi kom til en nedstigning som dette


Som regel betød en så bratt bakke ned en like bratt bakke opp. Og hver gang det var et stiskille var det den bratte stien vi skulle gå, det slo aldri feil. Så Monica slutta tilslutt og spørre og bare gikk på oppover, hehe.
Kom frem til Langvannet og øyna håp om å få slått opp teltet, laga litt mat, og prøvd fiskelykken.....meeen her var det bløtt.....virkelig bløtt.... Optimist som jeg er smalt det fra meg " æsj, vi bare går litt innover myra her så kommer vi til fast grunn" Det gjorde vi da ikke, det var dritbløtt. På kartet er det ikke antydning til myr her så mulig det bare var høy vannsatnd, men nå var det ihvertfall for bløtt til å slå opp noe telt og kose seg.
Så etter litt kartlesning bestemte vi oss for å gå et par kilometer til Nøklevann. Det var et lite slag i trynet for da var plutselig 4-6 km forvandla til 8-9 km. 

 Kom frem til Nøklevann og her var det jo folk overalt. Men kunne ikke vente anna etter at nesten hele runden var gått og det kun var et par km igjen til Skullerudstua, men nå hadde ikke hverken jeg eller Monica tenkt å gå en meter til så vi fant oss en odde som vi slo oss ned på. Andre folk eller ikke, her var det skikkelig fint, med unntak av noen ølkorker og litt glasskår her og der. Og nå var tiden inne for litt tøying, hehe. Jeg var like motvillig som sist men det var bare å høre når Monica så strengt på meg.























Hug a tree :)




Varmen hadde gjort sitt og vi var helt utslitt. Men etter litt Real Turmat så kvikna vi til etter hvert :) Her satt vi og var stappmette og hørte på radio og slappa av. Vurderte sterkt og fiske litt men det blei ikke noe av denne gangen. Først og fremst fordi jeg var dødssliten men også litt fordi jeg hadde glemt å kjøpe fiskekort :P



Fikk besøk av fire fugler av noe slag, dem lagde noe inn i helvete mye spetakkel, spørs om det var noe parringsrituale av noe slag, hehe
En stk helt ødelagt mann

Nå begynte det å gå mot kveld og temperaturen var rundt en 17-18 grader tror jeg, så det her kunne bli riktig så koselig. Men så kom det en mygg, og den ba alle j.... mygg i hele østmarka til oss så det blei helt umulig og sitte ute siden vi hadde glemt at det var mygg i norge om sommeren :/ Så da blei det tidlig kvelden på oss i posen, men vi måtte spille litt kort da, idiot, som Monica tilslutt vant... Og myggen fant veien inn i forteltet og herregud så mange det var, flere hundre tipper jeg. Var trøtte og slitne etter en lang dag så vi sovna ganske så fort når vi la oss til. Sover bedre og bedre på tur (ihvertfall jeg).





Våkna til fuglekvitter og bølgeskvulp, åhhh det er herlig det. Og en deilig utsikt når man våkner å åpner teltet og ser rett ut i Nøklevann. Og skoa våres står klare til en ny dag, med tung vandring, eller.... ikke så fryktelig lange biten til bilen igjen da siden vi gikk 8-9 km første dagen var det igjen kun et par km.












Så nå gjenstod frokost, som vi elegant hoppa over siden begge var mette fra dagen før. Helt utrolig hvor mettende slik Real Turmat er. Jeg skulle egentlig tatt et bad men litt skyer og kald vind gjorde at jeg drøyde den litt og nedpakking av campen kunne starte. Det begynte og fylle seg med folk på alle odder rundt oss nå siden været viste seg fra sin beste side.


Solkremen og sminkespeilet må med, samt mascara og annet fjaseri



Akkurat når vi skulle gå fikk vi besøk av noen ikke fullt så sjenerte ender som spiste kjeks rett fra hånda mi, og det måtte jo behørlig dokumenteres siden det er første nærmøte med dyr i skogen. Forhåpentligvis vil det bli mer ville dyr etterhvert. For ulven hadde glimret med sitt fravær også denne gangen. "F... til reddharer" Skulle nok sett meg hvis vi møtte på ulv ja. Ikke sikkert jeg hadde vært så stor i kjeften da :P


Så etter noen kilometer gange på grusvei og etter å ha hilst på ca 200(!!) turglade mennesker så vi atter igjen skullerudstua og gårsdagens utgangspunkt, der vi rota oss litt bort på de første fem hundre meterne ;) Vi har igjen litt før vi kan kalle oss villmarkinger.





Da var nok en tur slutt og vi er et ørlite skritt nærmere å kalle oss vilmarkinger ;) Selv om både ulv, gaupe og elg glimrer med sitt fravær var det en fin tur. Nå hadde vi jo ikke en skremmende lyd som på forrige tur så det er jo litt kjedelig. Flere jeg har prata med sier det må ha vært bever så da anser jeg den for oppklart :) 
Fått tips om at Gausdal Vestfjell er utrolig flott så da må vi forske litt på hvor neste tur skal gå. Forhåpentligvis da over to netter og ikke med så mye mennesker i nærheten (til Monica`s store fortvilelse)


Her kan du se ruta i en slags 3D visning fra ut.no http://ut.no/trip/page/3d?trip=en-bit-av-flyktningeruta&_nolayout=1