Google+ Followers

mandag 21. april 2014

Gjerdvikskampen 1 påskedag

Etter hjemmepåske med bleieskift og gulping for første gang så gikk turen til hytta ved Randsfjorden, nærmere bestemt Gjærvika, på lørdag etter en tur til "fredelige" Ikea Furuseth. Lureste påfunnet noen gang, men heldig som jeg er fikk jeg og lille Oline sitte igjen i bilen mens Monica var på en rekordrask runde inne, flink er hun :) På hytta hadde vi på forhånd ordna barnevakt slik at vi kunne stikke opp i skogene og toppene som raget over Randsfjorden på søndag.

Været var upåklagelig, med varme man egentlig kan forvente i slutten av Mai. Så her måtte vi bare komme oss ut i skauen ;) 




Turen gikk på skogsvei med snø i skyggevendte partier, og der gikk jo jeg tvers igjennom med mine 110 kilo pluss sekk på ryggen :P Så om det ikke var slitsomt nok å gå i bratte bakker blei det ihvertfall slitsomt nå. Men jeg unngikk hjerteinnfarkt denne gangen også, så da skal jeg ikke klage :) I bakgrunnen er det fremdeles islagt på Gjærsjøen. 



Utsikten blei bedre og bedre jo høyere vi kom, nå var det også slutt på vei så endelig blei det litt vandring i skogsterreng.



Ved en saltstein for vilt kom vi over tre spor etter hverandre, men det var det, vi prøvde og se etter hvor de gikk eller hvor de kom ifra men ingenting, som forduftet. Noen som har greie på spor? Hund, rev eller hva kan det være??? Det var ikke det eneste som fanget oppmerksomheten vår, og ferskinger som vi er klarer ikke vi og se forskjell på div. fugler så hva er det her. Ørn er det vel ikke, men kanskje spurvehauk.....eller er jeg helt på jordet?




Håper noen kan fortelle oss hva slags fugl det er, morro var det og se den ihvertfall. Og skikkelig majestetisk der den fløy :) Ny opplevelse nok en gang, naturen er helt rååå!!! :)

Vi fant en fantastisk plass med utsikt over Randsfjorden og la oss ned og nøt utsikten.




Vi kokte vann til kakao fra pissgult bekkvann, men kakaoen blei god den og magen slo seg ikke vrang så det gikk nok bra :P Så vi koste oss og lagde mat, pølser stekt på primusen. I den grad det kan kalles mat, men for en dagstur og bare kos så var det helt greit det :) Lå og slappet av, koste oss i vårsola før vi tok fatt på turen nedover igjen og tilbake til bleieskift og gulping :P Og selvfølgelig all den kosen med å ha en baby i hus :D




Også runder vi av med et skikkelig klisje kjærestebilde ;) Men herregud så koselig det er å være på tur med deg Monica, håper du blir med på noen av sommerens turer :D

Love you baby :)


Vinterturen som gikk til helvete.... (Lygna-Gjøvik 08-09.03.2014)


Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski :)

Vi la ivei mot Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang.



Vi var fulle av iver og det gikk overraskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved :)


Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt :)



Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og Tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne :)
Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått....  Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4



Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny :)



Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktignok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge...


Her hadde vi kommet inn i Eina sitt område og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. 

Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette:


Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga.



Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men blei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig....
Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer.


Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe.


 Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halvveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss.....


På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is...
Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen..



Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. 

Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur.