Google+ Followers

tirsdag 23. september 2014

Jotunheimstien. Brovoll-Lygna 20.09.14-21.09.14

Da var det endelig klart for andre etappe av Jotunheimstien. Monica kunne da fremdeles ikke bli med siden hun måtte være hjemme med vår datter, så jeg fikk med meg kameraten min Tommy :)

Denne etappen blei det litt forandring på siden vi bare hadde lørdag og søndag til rådighet. Turen skulle gått fra Hakadal, men vi begynte i stedet på Brovoll. Om jeg pleier å gape over aldri så mye så skjønte jeg nå at Hakadal-Lygna blei for tøft for to ferskinger på to dager. Det er da 5.5 mil i skogsterreng. Siden jeg syns Hakadal-Brovoll blei for kort på to dager så sløyfa vi den strekningen enn så lenge. Så får det bli en minietappe senere :)

Nok om det, etter å ha pakka fredags kveld så var det to forventningsfulle karer som var klar for snaue 4 mil i skogen. Monica skyssa oss til en rasteplass i nærheten av brovoll :)






Etter litt posering i morgentåka var vi i gang og vi var overlatt til det vi hadde i sekken, jeg kjente det både i rygg og knær etter de første 50 meterene, men med en reduksjon fra 27,5 forrige gang til 21,5 kg nå så måtte det jo bare gå bra :) Og det gikk over så fort vi hadde fått varma opp litt, så med selskap på tur så var motivasjonen på topp og humøret stort :) Første vi kom til etter å ha fulgt viltgjerde på E16 og litt nordover etter kryssing var Avalsjøen. Her var det fint. Skulle hatt campa der, men vi følte vel at vi måtte gå litt lenger enn 3 km før vi satt opp camp. Vi skulle jo tross alt gå nesten 40 km :P





På ut.no sto ruten om grusvei og ikke langs vannet. Ruta går langs vannet, men siden det til tider kan være høy vannstand velger vel ut.no og ha alternativet som standard. Da hadde vi gått glipp av denne perlen, så anbefaler alle som skal gå denne veien om å ta sjansen og heller snu hvis det ikke går :)
Sola begynte og bryte gjennom tåka og det så ut til at dagen kunne bli riktig så bra :) Vi tok oss tid til noen bilder igjen vi vett.



Posering er vel ingen av oss noe spesielt gode på, hehe. Så noen pris for beste bilde blir det vel heller ikke på denne turen ;)Nå begynte stigningen mot Lygna, etter å ha gått nedover fra brovoll var vi på det laveste punktet på turen 351 moh. Og denne gangen var ikke noe annerledes enn stigningene på de forrige turene mine, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut flere ganger. Godt at vi nå var to på tur til å motivere hverandre :)


Disse her stoppet jeg og tok bilde av kun for en grunn, og det var for å få en pust i bakken før vi skulle krabbe oss videre opp, hehe ;) Var forøvrig de to siste sauene på tur hjem fra beite for vi så ikke flere på denne turen. Etter å ha fått igjen pusten steg vi ytterligere og forbi en hytte som jeg ikke husker navnet på (sliten) og videre oppover pusta og peste vi så jævlig at vi skremte opp tre ryper. Vi egner oss ihvertfall ikke på jakt hvor man må være stille i oppoverbakker. Vi egner oss kun på post :D  Varmt begynte det å bli også så vi måtte dra opp buksa til shorts begge to :)


Vi fikk også føle vreden til flere minisatan`er (hjortelusflue) Fysj for noen stygge innsekter, beveger seg som en krabbe med vinger.... Men var ikke verre enn at vi klarte og kose oss, var bare en som angrep om gangen :) Tilsammen på hele turen var det vel rundt 30-40 stk og alle kom iløpet av første del av turen. Nå nærmet det seg mattid kjente vi, gått i mer eller mindre stigning i en mil så kroppen trengte noe næring. Vi var nå på 550 moh så vi hadde hatt en stigning på 200 høydemeter på de siste 4 km. Vi fant en grei plass i sola langs stien og slo oss ned :) 


Her blei det kokkelert havregrøt og polarbrød med syltetøy, og et par kopper kaffe :) Det gjorde susen for energien kom tilbake og vi var på ny klar for å ta fatt på resten av veien. Neste punkt var svartåsen som heldigvis ikke var så mange høydemeter høyere enn lunsjplassen vår, så da fikk vi tilogmed sett litt av stien og ikke bare skoa våres. (Vi hadde en tendens til å se rett ned i tunge partier, hehe)




Oppe på svartåsen lærte vi at her hadde Milorg soldater kampskole på slutten av 2. verdenskrig, så tur kan være lærerikt samtidig som det er sunt for kropp og sjel (kjentes absolutt ikke sunt ut i oppoverbakkene....men) Nå hadde også sola forlatt oss og det la seg et lite skylag, men det spilte ingen rolle for det var tilnærmet vindstille og perfekt temperatur og gå i. Terrenget var nå mer varierende og vi kom over et stort hogstfelt og her var det bløtt, skikkelig gjørmehøl hele veien....pent var det heller ikke...



Etter hogstfeltet bar det oppover igjen mot øvre høvra, en gammel seter oppi åssiden, her også gikk vi i kjent stil og studerte skoene våre og gispa etter luft. men oppe på sætra var det idyllisk. Slike plasser som bare står der må tas vare på for senere generasjoner.




Etter øvre høvra gikk det nedover igjen og nå nærmet vi oss dagsmålet som var vassbråa, og det gjorde ingenting, jeg hadde hatt varierende krampe i beina de siste timene, måtte stoppe et par ganger og tøye og bare få igang blodsirkulasjonen uten og belaste så mye. Når vi kom på grusvei var det ikke langt igjen til camp, men det var et par seige km. Gleden var stor når vi visste at den planlagte campen var 200m unna, skuffelsen blei desto større da  den var okkupert....av det som så ut som en enslig camper med campingvogn(!!!) Han satt der på en campingstol foran et stort bål. Så da måtte vi jaggu gå lenger. Heldigvis fant vi en grei plass ca en km lenger borte, så da var skuffelsen glemt på et blunk :)






Campen blei satt opp, bålet blei tent og vi koste oss med Real turmat, øl, sjokolade og tullprat. Og selvfølgelig en telefon hjem :) Vi kom oss i posene kl 22.00 og 22.30 kom regnet. Det skulle ikke gi seg med en gang, så det fortsatte hele natta igjennom. Kl 08.00 slo vi opp øya etter en god natts søvn. Ihvertfall for meg, Tommy skulle investere i nytt underlag og sovepose sa han, mistenker at det var litt hardt :P Bløtt var det utenfor og litt innenfor teltet også, men ikke så gæærnt :) Kroppen var mørbanket men bedre enn kvelden i forveien. Frokost sto på programmet og siden det sildret utenfor ble den laget inne i teltet.


Etter frokost var det bare å sette igang med å pakke sammen og komme seg avgårde, av med ullklær og på med vandrekledningen, noe kjøligere denne dagen, men med sekk på ryggen så fikk vi fort varmen. På med skoa og få ryddet teltplassen :)



Viking skoene mine fortjener en setning her for makan til gode sko har jeg aldri hatt på beina. De er helt suverene, kunne med fordel vært litt lettere men da hadde det sikkert gått utover noe annet, De er helt fantastiske å gå med, sitter bra på foten og gir bra støtte til å være så lave :) Når teltplassen var rydda var det bare å ta beina fatt og traske videre mot Lygna, ca 15 km unna. Vassbråa ligger på 546 moh. og vi skulle opp på 780 moh denne dagen før det skulle gå noe nedover igjen mot Lygna. Stien fortsatte noen km på grusvei før den gikk over til våt sti. Skikkelig våt sti....Tror det har med alle husdyra som beiter overalt her. Var rasende gjørmete og bløtt alle steder.

Rester fra middagen i går :)




Som dere ser så var det vått fra regnet som hadde kommet men ikke nok med det, det var mye vann i myrene som også var OVERALT!! Skikkelig myrterreng, men godt å få kjølt ned beina hver tredje meter ;) hehe. Oppover mot Lushaugen var det trått og tungt, men vi begynte for alvor og nærme oss målet. Tok meg selv i å tenke "hvorfor i all verden driver jeg med det her" flere ganger da jeg var som mest sliten. Men den storslåtte mestringsfølelsen da vi kommer opp på en topp eller når målet slår alle dårlige tanker rett ned i søla igjen. Så jeg veit helt klart hvorfor jeg driver med det og det er fordi jeg rett og slett elsker det :)


En stk sliten mann på Lushaugen hytta som for anledningen var stengt. Her måtte vi fylle på med litt energi så det blei en salig blanding av polarbrød, nøtter, spekepølse og syltetøy :) Filmen viser litt av gangen vår etter pausen, men jeg mistenker at Tommy tar seg sammen litt for kamera. For det var noen stive muskler som skulle i gang igjen i kulda og regnet :)



video



Men komme i gang det måtte vi, for det var kaldt og vått, også jaggu skulle det bli våtere, nå skulle vi gå rundt ei diger myr og gjennom myr flere steder. Vi var allerede så våte på beina at nå gjorde det ingenting at vi tråkka langt ned i myra, fikk i det minste vaska skoene litt da :) Omsider etter 37 km på to dager i varierende terreng så skimta vi Lygna rett der borte. Vemodig at turen var slutt men samtidig ganske så godt at nå skulle kroppen få hvile litt. Vi avslutta med medisterkaker på Lygnasæter. 





Takk til Tommy som blei med på en kjempebra tur, dessverre tror jeg ikke jeg rekker mer av Jotunheimstien i år men man vet aldri :)

For pakklistene våre på denne turen så gå inn på Pakklister :)