Google+ Followers

lørdag 11. mai 2013

Østmarka 09.05-10.05.13 "Part Two"


Da var teltplassen et faktum, så mens Monica hadde sin stille stund (med mobil) gikk jeg og så etter egnet sted og sette opp teltet. (Noe jeg trodde skulle bli rasende lett.) Men der tok jeg feil, det var stubber, groper og røtter over alt. Så etter et par kjappe runder på odden så falt valget på den minst ruglete plassen, riktignok lett skrånende. Men som gutt jeg er tenkte jeg at det gjør da ingenting om Monica sklir litt mot meg. Det kunne bli riktig så intimt det ;) Så vi satte opp teltet for tredje gang (inkludert den gangen inne i stua.)  Det gikk lekende lett, men klart, teltet så bedre ut på både parkett og rett gressplen enn det gjorde i skogen. Meeen det blir vi nok flinkere til etter hvert ;)


Det neste gjøremålet jeg trodde vi skulle gjennom var matlaging på primus, men tross i at Monica var skrubbsulten og latt meg få høre det de siste kilometerne hadde hu helt andre planer.....Nemlig tøying(!!!)
Jaha sa jeg forsiktig, mens hu var i full gang, det her må jo bare dokumenteres med bilder så jeg var kjapt oppe med kameraet.




Som tatt rett ut i fra en treningsvideo, kanskje du skulle revurdert jobben du har i dag, Monica?
 Det er klart at tøying er jo bra når man har jobba litt og muligens har brukt helt andre muskler enn man pleier. (sikkert brukt muskler man ikke visste man hadde til og med.) Men som barsk kar skal jo selvfølgelig ikke jeg tøye ut....spesielt ikke midt inni skogen. Men det fikk jeg høre at det var bare å sette igang, ellers fikk jeg vondt i morra... "Okey da" mumla jeg og begynte halvhjerta og etterligne Monica. Takk gud for at hu var skrekkelig opptatt av denna tøyinga og at kameraet hang rundt halsen min så vi slapp og forevige det på papiret :P  Nå var teltet oppe og det var på tide å få av seg de våte klærne og få på seg tørre slik at vi ikke skulle fryse. Det var rimelig friskt og skifte i det været som var, men herregud og godt det var å få på seg tørre filler igjen.
Nå var det middagstid forlengst så vi fant frem det vi trengte og satte igang med hjemmelaget hjortegryte. Må legges til at den hadde blitt laga på forhånd hjemme og fryst ned. Var nå bare å koke ris, blande det sammen og varme :)

Når vi begynner med maten begynner været og lysne bittelitt, ser et snev av blå himmel noen få steder. Noe som tyder på at yr og storm kanskje kunne ha rett ang. fredagen ihvertfall. Og det var gode nyheter, for den perla vi hadde funnet måtte jo være helt fantastisk i solskinn. Ser ikke ut som om det er noe gourmet måltid vi kokker i sammen, men det skal jeg love dere var godt. Er Jegergryte med hjortekjøtt blandet med ris, og etter en hard dag med trasking ( og klaging )
smakte det helt hærlig. Kjempemette blei vi også :)

Etter maten var slukt, var det jo oppvasken som jeg motvillig tok på meg. Så var det tid for å prøve stanga noen kast og se om vi fikk noe kveldsmat. Hadde enda ikke sett et vak på de timene vi hadde vært der, enda det svirra av DIGRE mygg. Var virkelig ikke klar over at det var så mange store mygg så tidlig på året. Men det var sikkert noen av de barskeste mest seigliva fra ifjor som hadde våkna til liv igjen. Satte sammen stanga og på med ørret spinner. Og med sommerfugler i magen og assosiasjoner til da jeg var liten kasta jeg spinnern så langt jeg fikk den (og det var ikke langt) nærmest forventa jeg og få napp på første forsøk. Det har vel med at man som regel husker kun det positive etter ei stund så det jeg husker fra barndommen var da, napp på alle kast. Etterhvert som jeg sveiva inn så skjønte jeg at det her kom ikke til å bli noen suksess på første kast... Skuffelsen bredde om seg, men jeg fortsatte å håpe på stekt ørret til kvelds :)



Etter at jeg hadde banna  og drivi ei stund lot jeg frøken strøken prøve, og hu hadde tatt mye fisk altså, kom det fra hu flere ganger. Så jeg frykta det verste, nemlig at hu skulle få napp på første forsøk. Konkuranseinnstinkt har det aldri skorta på hos meg så det hadde vært et gedigent nederlag. Men "heldigvis"   hadde hu det kun i kjeften for etter første kast klarte hu ikke sveive inn :P "Bare å begynne å sveive" sier jeg men hu måtte manuelt legge over den greia på snella før hu kunne begynne å sveive. Ingen fisk på første kast, og heller ikke på de påfølgende hundre kastene etter. Så da konkluderte vi med at noen superfiskere er vi ikke.....enda :)

 Se på den fantastiske stilen til min eminente samboer a, hahaha :)

Etter den "fantastiske" fiskelykken vår fant vi ut at det var tid for og krype ned i posen og lese litt eller spille kort, så etter oppryddinga og kveldsrutiner (hvilke rutiner) Så hadde vi igjen glidelåsen på teltet og gjorde oss komfortable.

Så lå vi der da med hver våres hodelykt og leste og ute var det helt stille. Radioen vi hadde kjøpt fikk jo ikke inn en dritt, kanskje med hell kunne vi høre hva slags sang som var bak all den skurringa så det ga vi opp ganske fort. Skulle vel tro at det ikke var så dårlig dekning tett på storbyen Oslo. Så den blir nok byttet ved første anledning. Jeg lever meg langt inn i boka "Politi og Røver" mens Monica leser "Se og Hør" (!!!!) 
Plutselig blir vi revet opp av bøker og ukeblad da vi hører et digert plask i vannet rett utenfor teltet....... Monica bråsnur seg mot meg med digre harde øyne på meg og hvisker "hva faen var det der a?" Jeg aner ikke hva det var, men tenker at det var en fisk eller noe som datt fra berget og ut i vannet..... og i det jeg konkluderer med at det var det kommer det et identisk plask til...Kjenner nå at pumpa øker takten. For hva er oddsen for at det var det jeg konkluderte med i stad 2 ganger, identisk? Nå begynner vi begge og tenke på at det hørtes akkurat ut som om det var noen som kasta en diger stein i vannet, akkurat sånn hørtes det ut som..... så lå vi stille og så på hverandre en stund, ikke en lyd kom fra vannet eller noen andre steder... Jaja vi får lese litt til da blir vi enige om. Tankene flyr og det er vanskelig og få med seg det vi leser, da det kommer et digert plask til.... Faen er det noen som kødder med oss eller tenker vi og får på oss klær og ut av teltet med hodelykter og saumfarer vannkanten. Ingenting...helt stille på vannet og ikke en lyd fra skogen.... "Hva faen var det der" tenkte jeg høyt. Kunne jo vært tre dyr som la på svøm eller en diger fisk, men tre helt identiske lyder da....hva er oddsen for det. Noen som vet hva det kan ha vært er vi fryktelig nysgjerrige på forklaringer. Kom ikke flere skrekkfilm-asosiasjoner så vi sovna. Og jeg sov som en baby, lå godt og var ikke kald, Monica hadde fått et rift i det oppblåsbare underlaget sitt så hu hadde våkna noen flere ganger, men alt i alt sov vi godt :)

Morgenen den 10 mai var en fin morgen og det var lett overskyet. Lite visste jeg at i toalettmappa vår som jeg hadde hatt i sekken hadde jaggu meg Monica tatt med sminke(!!!) Så jeg hadde gått i ca ei mil med sminke på ryggen, herregud tenkte jeg. "Er det virkelig nødvendig med sminke i skogen?" Ja det var det fikk jeg kjapt til svar, hehe. Den diskusjonen så jeg på som tapt så jeg bare godtok det uten mer om og men :P






Hjemmelagd lapskaus og brød til frokost smakte rasende godt etter ei god natts søvn 
Etter flere kast med stanga og like mange mislykkede forsøk bestemte vi oss for at vi skulle begynne på den lange veien (for oss) tilbake til Losby. Så vi pakket telt og sekk og ryddet opp igjen etter oss, det kan jeg desverre ikke si at andre hadde gjort like bra, for i løpet av 18 timer på odden fant vi bl.a en sekk, presenning, halv dorull, en sammenknyttet søppelpose og noen sammenklemte bokser av noe slag. 
Folk må virkelig rydde etter seg!
Tid for avreise nærmet seg og vi måtte jo ta et skikkelig bilde av sekkene våres også ;)


Måtte jo selvfølgelig gjøre sitt fornødne også. Takk til fotografen Monica som foreviget dette ;)

Da var vi på tur mot bilen igjen, og det kan ikke stikkes under en stol at det var mye bedre og gå i finvær enn å gå i drittvær. Men bløtt var det deler av stien alikevel siden vi gikk gjennom en eller flere myrer. Masse lyder i skogen som var helt herlig og høre. Ikke en motorlyd å høre....Aaahhh lykke :) 

 Hehe, en stk konsentrert villmarking som forsøker å unnga å bli både våt og møkkete på skoa :P

Så har vi han litt mer bedagelige som er stø som ei fjellgeit, dog kanskje hakket mer konsentrert, hehe ;)
 

Det er en helt fantastisk følelse og gå helt aleine i skogen og ikke høre noe anna enn fuglekvitter (og selvfølgelig pusting og pesing)  og speide etter alskens dyr og udyr ;) Norsk natur er vakker både på fjell og i skog. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har begynt med dette før og i løpet av vår\sommer\høst håper jeg det blir riktig mange fine turer. Er så utrolig mye fint å se og ikke minst høre :)
























Smakte også på bekkvann eller smeltevann om noen vil. Og herregud for en fantastisk kald fornøyelse, det var så utrolig godt. Hadde jeg hatt bekk i hagen hadde jeg sluttet og drikke springvann og henta meg et kaldt glass vann i bekken hver gang :P







Her går jeg ut ifra med mitt utrenede øye at det har vært hakkespetter 
på ferde?


Biritjern

Gikk forbi et tjern som heter Biritjern, med noen fugler på andre siden, da kom jeg plutselig på at jeg hadde jo lasta ned en app som har lokkelyder. Men det virka ikke som dem var noe særlig interessert i det for vi så ikke noe mer til fugla. Enten det eller så skremte vi dem med noen helt andre lyder enn dem lagde selv. 

Her er vi i den ene enden på mønevann igjen og det var over vannet og opp i skogen at vi peste, pusta og banna oss oppover i skogen dagen før.

Da var en fantastisk tur over og av ansiktsutrykket til han på bildet under ser det ut som han syns det er vemodig, og det er helt riktig. 

Nå gjenstod bare bilturen på 1,5 timer hjem og dermed starter planleggingen av ny tur. Det blir enten på Tjuvåskampen på Totenåsen eller "en bit av flykningerruta" i Østmarka. Da er det bare å håpe at vi får litt bedre vær som utgangspunkt og litt mer fiskelykke :) 
Da er det bare å borre trynet ned i forskjellige kart igjen og se om man finner en like fin perle som den vi var på disse to dagene :)


Vi kaller oss absolutt ferskinger i skog og mark, selv om jeg selvfølgelig har vært i militæret og Monica vært på en og annen gåtur i skogen. Så er det så mange år siden og på et helt annet nivå enn å telte selv i skogen. Finne ruter og fine plasser og ikke minst ha noen hårete mål, de får jeg ikke lov til å skrive om før de er gjennomført i tilfelle de ikke blir noe av sier Monica ;)