(Trodde vi....)
Noe skjedde med to sofaelskede bypersoner rundt påsketider. Etter et par turer over Mjøsisen og lokalisering av en sikkert 20 år gammel tursekk fant vi igjen ur-mennesket i oss (liker vi og tro ihvertfall) Etter en mnd med intensivt utstyrhandling var det klart for første tur.
Så vi satte kursen mot Totenåsen. Vi håpet på litt Orrhaneleik på en myr jeg hadde finni på kartet.
Her visste jeg jaggu
lite om hva som venta.
Siden vi ikke hadde noen form for erfaring kan man jo si at jeg bomma litt på stigningen på kursen jeg hadde satt.... Det endte med at vi gikk på med friskt mot og masse snø i stien. Og under snøen var det selvfølgelig vann, MASSE vann. Vi kom omsider på det jeg trodde var toppen og der sluttet(!) stien. Eller så hadde vi gått feil. (helst det siste) Det var nå blitt skumring så vi bestemte oss for å gå ned igjen siden det var så j..... bløtt og mye snø. Men telte det skulle vi absolutt, vi hadde tross alt brukt flere timer på å pakke sekkene. Så vi raste ned fra Totenåsen og satte kursen mot Hadeland, for der visste jeg det var bart og tørt (på hytta!)
Så i hagen på hytta slo vi opp teltet med nyinnkjøpte hodelykter. Det var en forferdelig ilddåp for gradestokken krøp nedover og nedover. Kl 06.00 skulle Monica ut på do og det var is på telt, gress og bil.
Så etter mye skjelving og hakking av tenner pakka vi sammen og dro hjem for å finne nye utfordringer.
Så det her velger jeg å kalle en test. Ikke fryktelig vellykka, men man må prøve og feile, hehe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar