Google+ Followers

torsdag 30. april 2015

Fra hav til topp. Godøya 2014

Da var det tid for et tilbakeblikk på alle turene jeg ikke har rukket og skrive om. Det er rett og slett ikke bare bare og jobbe fullt, være pappa, planlegge tur, dra på tur og i tillegg skrive om dem. Pluss alt det andre som en vanlig arbeider som ikke har vunnet i lotto (enda) skal gjøre :)

Det var våren 2014 og vi er i Ålesund på familiebesøk, kjempekoselig å besøke familie, MEN det gjør rett og slett litt vondt å være så nær storslått natur samtidig som jeg må prioritere og besøke familie som jeg ser så altfor sjeldent. Vestlandet generelt tiltrekker meg så sinnsykt mye pga naturen der. Du finner perler hele veien fra holmer og skjær til høye snødekte topper. Så håper at mange av mine/våre turer går nettopp i dette område. Etter noen dager med familie fikk vi min Mamma til å passe vesla så vi fikk en liten smak av fjell. Vi kjørte til Godøya, lokale kjentmenn og kvinner mente dette var en fin tur på noen timer. Var en kjapp tur inne på ut.no for å sjekke og det så bratt ut. Men i kjent stil så kaster vi oss i det. Tok også med sekken med noe vekt i så jeg skulle få litt trening med sekk i svært bratt terreng. (trening hadde jeg jaggu fått om jeg gikk uten også)

Når vi kom frem til utgangspunktet så vi opp på et altfor bratt fjell i forhold til formen, hehe. Jeg bryter ut i latter og sier "skal vi seriøst opp der? Det er bratt ass!!!"  Alle som har vært der kan nok si at bildet under juger, På bildet ser det ut som en middels topp på Toten (flatlandet) :)



Kunne egentlig bare slått opp teltet ved parkeringsplassen og kost oss med herlig sjøutsikt, men vi var ikke her for å slappe av :P Så vi ga oss ivei oppover, Denne dagen var det utrolig fint og varmt på Sunnmøre. Det er sånne dager man lengter etter.

 Sliten.....så jeg later som jeg forklarer noe så jeg får noen sekunder :)



Her er vi ikke halvveis engang og jeg trodde jeg skulle ryke med.... Godt det var noe å hvile rævva på :D Litt overmodig å ta med seg sekk for trening når jeg helt åpenbart hadde hatt mer en nok med bare meg selv, haha. .


Det var så sinnsyke med fluer, så vi gjorde som kua og brukte noen kvister til og slå rundt oss så blei det merkbart bedre. Jeg overdriver ikke litt engang når jeg sier at det til enhver tid var 50 fluer som surret rundt hver og en av oss......



HALVVEIS!!!!! Endelig var det bare like langt til toppen som vi hadde gått :) Det ser jo absolutt overkommelig ut og her juger ikke bildet noe særlig, men det er lenger og brattere enn det ser ut, både på bildet og i virkeligheten.



Godværskyene ruller innover vannet. Her også skulle vi hatt en natt i telt, men det får bli en annen gang, unge og familie venter hjemme :)



Nok en pause ;) Skikkelig koselig med pause syns jeg, hehe.


Enda et stykke igjen til toppen :)


Her måtte det en stor dose overtalelse til for å få Monica til å klatre opp. Hu var ikke særlig høy i hatten da det gikk nesten loddrett opp. En anelse konsentrert da hun klatret opp ;)



Nå var det ikke mange meterne til topps igjen. Nå begynte Monica til å grue seg til turen ned igjen. Den klatringen satt en liten støkk så noen fjellklatrer blir hun nok ikke :P


Toppen var nådd og det er jo selvfølgelig da et bildebonanza i forskjellige vinkler og positurer. Var rasende fornøyde med egen innsats og mestringsfølelsen var stor hos oss begge (selv om Monica gruet seg til turen ned igjen) ;)



 Ålesund og sukkertoppen(?) i bakgrunn

Turen ned igjen gikk i samme stil bare i en rasende fart, fluene hadde fulgt oss hele veien og ned var intet unntak. Tipper vi så ut som klin hakkende gale der vi slo rundt oss med kvister ned fjellsiden.
Fluer eller ei, turen var fin og det er garantert ikke siste gang vi er på tur på vestlandet :)